Regnbogeblogg

Regnbogeblogg
Utsikt frå Grøntua på Sandsøya mot Skorpa.

søndag 10. desember 2017

Tur til Kirkjubøur.


Dette blir siste innlegget frå turen til Færøyane  sommaren 2017.
Det vart ein spesiell tur som eg aldri vil gløyme.
Naturen, øyane og livet der var på ein måte gjennkjennbart
for meg som er oppvaksen på ei Sunnmørsøy.
Men likevel, så veldig annleis.


Kirkjubøur ligg berre 1,5 mil frå Torshavn,
og turen dit går gjennom frodig landskap med havutsikt.
Mærene viser at fiskeoppdrett er ein viktig
næringsveg på Færøyane i dag.


Bygda vert rekna som den viktigaste historiske staden 
på Færøyane, for i middelalderen var Kirkjubøur 
det religiøse og kulturelle sentrum på øyane.


Der var ein stor katedral, Magnuskatedralen, 
og biskopen budde der.
I dag ligg katedralen der som ein ruin,
utan tårn, tak eller vindu,
berre tjukke murveggar er tilbake.


Olavskyrkja frå 1100 talet 
er framleis i bruk, og ho
er ei av dei eldste kyrkjene på Færøyane, 



Her ser vi Johannes Patursson,
som er dagens kongsbonde,
og den 17. i rekkja av kongsbønder
frå  Patursson familien.


Røykstova er den eldste delen av Kongsgarden,
og kan daterast tilbake til det 11. århundrede.
Det er derfor det eldste bebudde huset i Europa.


Huset stammar frå Sognefjorden i Norge,
det blei demontert og sett oppatt på eit steinfundament
med opptil 2 meter tjukke murar.


Legenda seier at den norske kong Sverre 
vart fødd på Kirkjubøur etter at mor hans, Gunnhild,
måtte flykte frå Norge.
Ho arbeidde på garden til biskopen, 
og gøymde barnet i ei grotte i fjellsida.


Vi hadde ei interessant omvisning i kongsgarden,
og kongsbonden Johannes var ein glimrande 
historieforteljar.



Og så avsluttar eg besøket på Kongsgarden 
med ei lita kongsdotter
på full fart inn i framtida.


Den vakre naturen følgde oss tilbake
til flyplassen og heimreisa.


Denne hausten har eg mange gongar 
tenkt tilbake og gledd meg over sommarturen 
til Færøyane.
No når det nærmar seg jul, passar 
det godt å avslutte med eit bilde av gjess 
som gjekk fritt overalt på øyane.
Dei er nemlig julematen til
Færøyværingane!