Fekk lyst å dele dette diktet som eg nettopp kom over.
Sol i livet.
Det er sol ute.
Jeg er et menneske som titter ut.
Solen gir meg lyst til å være glad å leve.
Jeg er et menneske som lar meg påvirke.
Solen titter inn gjennom vinduet.
Den varmer.
Jeg er et menneske som kjenner at den utgjør en forskjell.
Solen velger meg, og jeg velger meg solen.
Andre mennesker kan være akkurat som sol i livet.
Jeg er et menneske.
Kan jeg være en sol i noen andres liv?
Jeg vil gjerne være det.
Jeg er ufattelig takknemlig for
at jeg har mennesker som er sol i mitt liv!
Jeg må åpne øynene for å se solen,
men kjenner den gjør jeg også med øynene lukket.
Jeg må bare våge å finnes til, la meg selv kjenne varmen og lyset.
La solen få glede og påvirke meg.
Våge å være det mennesket jeg er, med sol i livet.
Forfatter ukjent.
💁
SvarSlett